Moi, moi and music

Jeg sitter nå her og hører på halv-crappy musikk som var inn for århundre siden (ikke ta meg seriøst her).
Jeg bare følte for å dele det med dere. Fordi musikken er faktisk crappy.
Og jeg hører også på det jeg liker å kalle selvskadingsmusikk. Nei, jeg mener ikke EMO musikk som HIM eller Tokio Hotel. Nei, jeg mener Girlicious.
Dette er antifeministisk stripper-musikk som spiller på sex. Når skal jentene faktisk ha på seg klær? De kan vel ikke gå rundt i undertøyet resten av livet? Tenk når de blir nitti? *Grøsser*
Jeg vil dermed sitere Robin Antin (skaperen av PCD og Girlicious, den ultimate sex/strippe musikk): "The girls stand for WOMEN/Womanliness!"
Øh? Du står ikke for kvinnelighet når du går rundt i undertøyet. Vi kvinner vi bli respektert! (Caro og jeg vil ihvertfall det). Få en jobb vi har lyst på og ikke bli ansatt fordi vi har store pupper eller fordi vi er kvinner. I wanna achieve somethin' mommy!

Jeg har et problem (hvem har ikke det?). Mitt problem er ikke det største. Det handler bare om favorittlåtskriveren min Antonina Armato, som har skrevet noen av de fineste sangene jeg vet om.
Altså, problemet er at jeg ikke finner noen bilder av henne. Ikke noe big deal. Men uansett kan jeg ikke vite om jeg har funnet noen eller ikke, fordi jeg har ingen anelse om hvordan hun ser ut.
Så mine fellow blogger friends, hvis dere har et bra bilde av henne, kan dere si ifra?
Takker på forhånd, enda jeg tviler på at det i det hele tatt finnes bilder av henne.